Når det gjelder å bruke en ruter, er det godt forstått at et sterkt passord er avgjørende for å beskytte mot inntrengere. Å endre det, bruke en kombinasjon av store og små bokstaver, og unngå lett gjettelige passord er alle viktige rutiner. Beskyttelse av internettforbindelsen din går imidlertid utover å bare ha et sikkert ruterpassord – kryptering spiller en viktig rolle for å forbedre den generelle sikkerheten din.
Forstå viktigheten av kryptering
I dagens sammenkoblede verden, hvor data hele tiden deles og overføres, fungerer kryptering som en avgjørende beskyttelse, og sikrer at bare autoriserte personer kan få tilgang til informasjonen du deler. Gjennom historien har forskjellige krypteringsmetoder blitt brukt, men for øyeblikket skiller to alternativer seg ut som de mest tilrådelige: WPA2 og WPA3. Disse krypteringsstandardene er det beste alternativet for beskyttelse mot et bredt spekter av angrep.
WPA2 vs. WPA3
På sikkerhetsområdet var WPA2-standarden mottakelig for relativt enkle angrep, spesielt ordbokbaserte brute force-angrep. Disse angrepene innebærer forsøk på å knekke et passord ved systematisk å prøve ut kombinasjoner fra en ordbok eller liste over ofte brukte passord. Med introduksjonen av WPA3 har imidlertid autentiseringsprosessen blitt betydelig forbedret, noe som gjør brute force-angrep mer komplekse og tidkrevende. WPA3 krever omfattende interaksjon med WiFi nettverk for hver nøkkel, noe som gjør uautorisert tilgang langt mer utfordrende.
Forbedret kryptering i WPA3
En annen viktig sikkerhetsforbedring med WPA3 er kryptering av kommunikasjon innenfor et WiFi-nettverk. WPA2 brukte krypteringsnøkler med en maksimal lengde på 128 biter. I motsetning til dette utvider WPA3 disse krypteringsnøklene til opptil 192 biter. I enklere termer betyr dette lengre og mer komplekse krypteringskombinasjoner, noe som gjør det betydelig mer utfordrende for uautoriserte personer å avskjære og dechiffrere innholdet i kommunikasjon mellom enheter og deres tilgangspunkter via WiFi.
Styr unna foreldet kryptering
Metoder Før bruken av WPA2 og WPA3 var det eldre krypteringsmetoder som aldri skulle brukes. En slik metode er WEP, eller Wired Equivalent Privatliv, introdusert i 1997 som et forsøk på å sikre trådløse nettverk. WEP hadde opprinnelig som mål å kryptere data for å forhindre uautorisert tilgang, men det hadde mange sårbarheter. WEPs statiske nøkkelkryptering, enten det er 64 bits eller 128 bits, kan dechiffreres i løpet av minutter, noe som gjør den ineffektiv. I 2004 trakk WiFi Alliance offisielt WEP som en sikkerhetsmekanisme for WiFi-tilkoblinger på grunn av dens iboende svakheter.
Å bruke WEP i dag frarådes på det sterkeste, da det anses som et foreldet og ineffektivt sikkerhetstiltak. WPA, som fulgte WEP i 2003, tilbød noen forbedringer, først og fremst gjennom bruk av Temporal Key Integrity Protocol (TKIP), som dynamisk endret krypteringsnøkler. Imidlertid hadde WPA fortsatt sårbarheter og anses ikke lenger som sikker. I 2004 introduserte WiFi Alliance WPA2, med en betydelig endring – bruken av den avanserte krypteringsstandarden AES for kryptering. På grunn av disse sikkerhetsforbedringene anbefales heller ikke bruk av WPA.